Skolevegring er vanligere enn mange tror – og et dokumentert fagfelt med mye kunnskap bak seg. Her har vi samlet erfaringer, fakta og forskning om hva skolefravær er, hvordan det rammer hele familien, og hva som faktisk hjelper. Du er ikke alene.
Skolevegring handler sjelden om latskap eller vond vilje. Det handler om et barn som opplever skolen som utrygg – og som til slutt ikke klarer å komme seg dit. Bak fraværet ligger ofte angst, mistrivsel, sosial isolasjon eller opplevelsen av å ikke mestre. For mange starter det lenge før den første dagen hjemme: i vondt i magen om morgenen, i dårlig søvn, i en uro som vokser. Å forstå at fraværet er et symptom – ikke problemet i seg selv – er utgangspunktet for alt vi gjør i Flere Sammen.
av barn og unge strever til enhver tid med å komme seg på skolen.
Kilde: Jo Magne Ingul, psykologspesialist/forskerForeldre rangerer barnets skolevegring som mer truende enn selv å bli syke eller skadet.
Kilde: forskningsstudieRana ungdomsskole reduserte fraværet ved å kutte lekser og innføre mer lek.
Kilde: Rana ungdomsskole«Jeg vet hvordan det føles når skolen ikke lenger oppleves som et trygt sted å være. For meg innebar det at jeg til slutt var så langt nede at jeg forsøkte å ta mitt eget liv, bare 15 år gammel.»
Les hos Psykologisk.no →«Jeg husker kveldene før skolen. Hvordan jeg kjempet mot søvnen, fordi søvn betydde at neste dag kom fortere. Det var ikke trass eller manglende motivasjon. Det var frykt for klasserommet.»
Les hos Nettavisen →En ideell organisasjon som kjemper mot utenforskap blant barn og unge – med trygge fellesskap og alternative læringsarenaer når det offentlige ikke strekker til.
Les hos Evolvehub →Foreldre beskriver hverdagslivet som totalforandret – som to ulike verdener, før og etter skolefraværet.
Les hos Tidsskrift for velferdsforskning →Da foreldre skulle rangere truende livshendelser, ble barnets skolevegring vurdert som verre enn selv å bli syk eller skadet. Bare død i nær familie var verre.
Les hos Forskning.no →Mellom 1 og 4 prosent sliter til enhver tid med å komme seg på skolen – fra den som vegrer seg om morgenen, til barn som blir hjemme i lange perioder. Av Jo Magne Ingul, psykologspesialist og forsker.
Les hos Psykologforeningen →Ved å involvere barnet i planleggingen og samarbeide tett med skolen, kan man legge til rette for en trygg og gradvis overgang.
Les hos Utdanningsforskning →Skoleforsker Ingvil Bjordal (NTNU) mener den offentlige skolens rammevilkår er en viktig årsak til at mange med skolevegring trives bedre på privatskole.
Les hos Utdanningsnytt →Ledende skolepolitikere er sterkt bekymret for utviklingen i elevfraværet i grunnskolen.
Les hos VG →Skolevegring er ikke det samme som problematisk skolefravær – det handler om barn som engster seg for å være på skolen.
Les hos Utdanningsnytt →Selina Eckhoff Hamadi har i sin doktorgrad ved Universitetet i Stavanger sett på hvorfor noen slutter å komme på skolen – og hvorfor det er så vanskelig å hjelpe dem tilbake.
Les hos Forskning.no →Back2School støtter barnet, familien og skolen gjennom forskningsbaserte metoder for å få den unge i gang igjen.
Les hos Forskning.no →Rana ungdomsskole reduserte fraværet fra 7 % til 2,5 % ved å kutte lekser og innføre lek i skoledagen.
Les hos NRK →Felles for definisjonene er at skolevegring ofte bunner i langvarig emosjonelt ubehag, sosial isolasjon, mobbing eller angst.
Les hos Utdanningsforskning →Ta en helt uforpliktende prat med oss. Fortell litt om situasjonen – så tar vi det derfra, sammen.